Nr. |
Art. o.l. |
Ord / uttrykk |
Eksempel |
Forklaring |
1 |
|
agalle |
|
merkelig |
2 |
å |
agera |
agera stormann |
spela |
3 |
koma til |
akters / atters |
|
koma til kort |
4 |
ein |
allur |
|
sjau, bråk (å allura) |
5 |
eit |
ameras |
|
stort byggverk, stort arbeid |
6 |
eit |
amjól |
|
tilspjåka person, vanskapning |
7 |
|
amper |
|
stridig |
8 |
|
ampløy |
|
arbeid (fra engelsk) |
9 |
|
anduga |
|
skunda på |
10 |
å |
andøva |
|
halda båten i stø kurs, rå med, halda stø kurs |
11 |
|
anføttes |
liggja anføttes |
motsett, liggja med føtene mot den andre sine føter |
12 |
|
annige |
|
ivrig, arbeidsam |
13 |
ei |
anògl |
|
rand mellom nogl og skinn, laust skinn rundt nogla |
14 |
|
anslappen |
|
ha det travelt |
15 |
|
anti |
|
ha hast |
16 |
|
ase |
å vera i ase |
i skotet, oppøst |
17 |
|
attefor seg |
koma attefor seg |
koma til seg sjølv |
18 |
|
attom |
koma attom |
koma for ein dag, koma tilbake |
19 |
|
att-tveg |
|
beina, tenesta |
20 |
|
au |
|
og, også |
21 |
|
aur |
|
grusmasse (aurbane) |
22 |
|
avdanka |
|
trøytt, lei |
23 |
|
avlaga |
|
utilpass, omsuns |
24 |
|
avleides |
|
langt vekk |
25 |
|
avslegen |
avslegen melk |
lunka |
26 |
|
avåt |
|
slikt som et opp blom, buskar, blokker på tre o.l. (t.d. lus) |
27 |
å |
babla |
|
prata tull |
28 |
eit |
badl |
gå i badl = gå gale |
stell (å badla) |
29 |
å |
badla |
|
pakka inn (ei badla = pose med tobakk) |
30 |
ei |
bakstehedla |
|
jernhella brukt til å baka på |
31 |
å |
ballera |
|
laga bråk, laga ballade |
32 |
|
ballstyren |
|
ustyrleg |
33 |
ein |
bangle |
|
vrang kar |
34 |
ein |
bannakniv |
|
kniv med handtak i begge endar til å skava borken av treet |
35 |
eit |
barkakyle |
|
strupehåve |
36 |
ein |
barkje |
|
strupe |
37 |
eit |
barsøl |
|
gjestebod ved barnedåp |
38 |
|
baskje |
|
slitsamt |
39 |
å |
baua på |
|
våga på, ta på med |
40 |
ein |
bausing |
|
våghals (å vera bausen) |
41 |
ein |
bede |
|
middagsmat med flatbrød over og under |
42 |
|
beder |
|
skarp, kvass (om folk, drikke, vêr) |
43 |
ein |
bee |
|
torvteig |
44 |
|
bega seg på |
|
vera viss på |
45 |
å |
begla seg te |
|
laga seg bakvendt til |
46 |
|
beida føre |
|
spenna hesten føre redskap |
47 |
eit |
beisel |
|
hestebeisel (hagabeisel, saksabeisel, stongbeisel) |
48 |
ein |
belg |
|
ukjura, trave (belgastykke) |
49 |
å |
belgflå |
|
flå/vrengja skinnet heilt av dyr |
50 |
å |
belma |
|
drikka mykje |
51 |
ein |
benedl |
|
band av strå rundt kornband |
52 |
å |
bèra |
|
gravleggja |
53 |
å |
bésa |
|
bisla |
54 |
ein |
bésetud |
|
ein som sladrar |
55 |
kvar |
bidige |
|
kvar einaste |
56 |
|
bidlónn |
|
tolmod til å venta |
57 |
eit |
binne |
|
kjerald |
58 |
|
bi-ring |
|
elendig (veldig ring) |
59 |
ein |
birre |
|
spirrevipp |
60 |
vera |
biske |
|
ordna opp, få fart på sakene |
61 |
|
bitteliten |
|
ørliten |
62 |
|
bitten |
ikkje bitten, aldri bitten |
aldeles, ingenting |
63 |
|
blakk |
|
pengelens |
64 |
|
bleiå |
|
knefallet rundt altarringen i kyrkja |
65 |
å |
blekkja |
blekkja te |
slå |
66 |
|
bligrevegå |
|
den stille veka |
67 |
ei |
blokka |
|
blad frå tre |
68 |
eit |
blåt |
|
bløyting i vatn |
69 |
ei |
bódda |
|
stabel, rua |
70 |
ei |
bóddeløn |
|
løn til den som fann nylemd sau |
71 |
ein |
bóg |
|
hesteutstyr |
72 |
|
bóje |
|
buskap |
73 |
ein |
ból |
|
kropp (overkroppen) |
74 |
eit |
ból |
|
halm i grisagarde |
75 |
|
bòlen |
|
opphovna |
76 |
ein |
bólle |
|
svull, heving |
77 |
ein |
bolt |
|
hannkatt |
78 |
å |
bòlta |
|
halda sjau (ein bòlt = urostiftar) |
79 |
eit |
bónne |
|
kornband |
80 |
å |
borga |
|
låna av |
81 |
eit |
bòs |
|
rusk, rask |
82 |
å |
bòva |
|
ruva, ta stor plass |
83 |
å |
bradda |
|
venta utolmodig |
84 |
ei |
braffa |
|
gml. merr (gml. dame) |
85 |
|
brallse |
|
uryddig, rotete (om fargar, klede) (eit bralls) |
86 |
å |
bre |
|
koka lyse, tran |
87 |
ei |
bredd |
|
stort, kraftig forkle |
88 |
ein |
bredel |
|
allur, sjau |
89 |
å |
bregda |
|
fletta fleirfarga sokkaband |
90 |
å |
breia |
breia på |
jamna utover, strø (høy, gjødsel) |
91 |
|
bresen |
|
vera stor på det, visa seg (å bresa seg) |
92 |
|
brilæde |
gjera brilæde |
grimaser |
93 |
ein |
bròdd |
|
hesteskosaum som var brei og kvass i den enden som vende mot vegen, brukt på glattå |
94 |
|
brólten |
|
hardhendt, uvøren (å brólta, ein brólt) |
95 |
ei |
brónngryda |
|
gryta i brónnhuset |
96 |
å |
brynna |
|
gje husdyr vatn |
97 |
eit |
bræe |
|
omslag på bok |
98 |
eit |
bråd (?) |
|
trestokk med hestesko festa i tjukkaste enden, brukt til steinb? |
99 |
ein |
bråde |
|
mykje |
100 |
|
brådmad |
|
stein ein la under brådet for å vippa steinen lenger opp |
101 |
å |
bråna |
|
smelta |
102 |
ei |
bu |
|
bestastova |
103 |
å |
bysta seg |
|
yppa seg |
104 |
ein |
bøe |
|
skremsel |
105 |
|
bøsen |
|
kry |
106 |
ein |
bøvel |
|
ukjuren, stygg person |
107 |
å |
dabla |
|
kattavask, dårleg vasking |
108 |
å |
dalga |
|
slå |
109 |
ein |
dalt |
|
ein som diltar (mammadalt) |
110 |
å |
darra |
|
koma seg seint fram |
111 |
ein |
dask |
|
liten sekk, sekk med lite oppi, å gje ein smikk |
112 |
å |
daura |
|
kvila middag, kvild etter dauramål (dugurd) |
113 |
eit |
deg |
|
søkk i lendet |
114 |
å |
dega |
|
tvila |
115 |
å |
deisa te |
|
slå til (deisa ned = detta ned) |
116 |
eit |
dekken |
|
golvteppe |
117 |
å |
dibba |
|
trippa |
118 |
å |
didla |
|
arbeida seint |
119 |
|
dikt på |
|
nær på |
120 |
å |
dinsa |
|
rista, gynga |
121 |
å |
dódla med |
|
stella med |
122 |
ei |
dòkk |
|
søkk |
123 |
|
dólta |
dólta ihop |
rulla, balla ihop |
124 |
ei |
dómma |
|
støv |
125 |
ei |
dómma |
|
støvsky |
126 |
å |
dóna |
|
langvarig fjern lyd |
127 |
å |
dónsa |
|
kasta på streken (spel) |
128 |
å |
dónta |
|
putla |
129 |
|
dorg igjønåblaude |
|
gjennomblaut |
130 |
å |
dórra |
|
halvsova |
131 |
ein |
dòtt |
|
vesal skapning, ulldott |
132 |
å |
drabba |
|
småregna, yra |
133 |
|
dravsvette |
|
gjennomblaut av svette |
134 |
ei |
drevja (?) |
|
hakk med vatn og mjøl |
135 |
ein |
drid |
|
skit, lort |
136 |
å |
drila |
|
dra ut tida |
137 |
ei |
dróffa |
|
stort og tungt kvinnfolk (å dróffa) |
138 |
eit |
dròg |
|
slede |
139 |
|
drónsa |
drónsa i markjå |
dundra, detta tungt |
140 |
ei |
dròtt |
|
reim på øykjaselen, frå oreringen til bogen |
141 |
|
druse |
|
stort, med haug på, godt mål |
142 |
å |
drypta |
|
skilja korn og agne i dryptetrau |
143 |
ei |
døla |
|
tåpeleg kjerring |
144 |
|
døtlegraut |
|
varm graut til omslag før fetlet vart lagt på |
145 |
|
døyne |
|
lummert |
146 |
ein |
døyt |
|
minste mynt i holl. myntsort, lite (bry seg døyten = ikkje bry seg) |
147 |
|
dåbel |
|
drektig merr |
148 |
ein |
dåse |
|
stakkar, dumming, snusdåse, stikkedåse |
149 |
|
dåssekaga |
|
usyrt kake, mots. av syrekaga |
150 |
|
dåssen |
|
slapp (dåsselukt = innestengd luft) |
151 |
eit |
eb |
|
trong opning mellom steinar |
152 |
å |
egla |
|
erta |
153 |
|
eintóme |
|
gå utan å bera noko |
154 |
|
ela |
|
gjestebod |
155 |
|
eldande |
|
lynande |
156 |
ei |
eldmørja |
|
glør |
157 |
|
elta |
|
plaga, elta deig |
158 |
|
emmen |
|
smaklaus |
159 |
å |
endevenda |
|
snu 180 grader |
160 |
ei |
eplevisa |
|
potetplante |
161 |
eit |
etl |
|
trave, troll |
162 |
eit |
faddel |
|
heilt, ulema slakt |
163 |
eit |
fadl |
|
brenning (sjø-) |
164 |
på |
fadlande føde |
|
nær føreståande fødsel |
165 |
eit |
faks |
|
nakkahår på øyk (lavafaks = lang, uklypt faks) |
166 |
å |
fara idla |
|
abortera |
167 |
|
farloga |
|
lagnad |
168 |
ein |
farre |
|
fant, trave |
169 |
å |
fauta |
|
koma i gjenge (koma i fautane) |
170 |
ei |
fed |
|
sletta, mark |
171 |
|
feien (fegen) |
han va feien te |
glad, nøgd |
172 |
ein |
fektar |
|
nedsetjande om mann, fyr |
173 |
å |
fengja |
|
laga høveleg fang høy |
174 |
ei |
fenta |
|
fantakjerring |
175 |
å |
fetla |
|
laga omslag, bandasje, fetl |
176 |
å |
fikla |
|
ordna med, putla med fingrane |
177 |
å |
finnast åt |
|
finna noko upassande, lasta |
178 |
å |
fjelga |
fjelga seg |
stella, pynta |
179 |
eit |
fjom |
|
støvgrann |
180 |
ein |
fjóm |
|
spilloppmaker |
181 |
å |
fjóma |
|
halda sjau med erting |
182 |
ein |
fjómp |
|
ein som vil vera noko (fjómpenisse) |
183 |
å |
flaska seg |
|
ordna seg |
184 |
ein |
flause |
|
feil |
185 |
å |
fleggja |
|
le |
186 |
å |
fli |
|
gje |
187 |
ei |
fló |
|
regnskyl |
188 |
ei |
fló (?) |
|
eit lag med kornbonde i staen |
189 |
ein |
flóe |
|
grunn vass-samling |
190 |
ei |
flòksa |
|
lettlyndt jenta |
191 |
å |
flòngsa |
|
transla, renna omkring |
192 |
ei |
flónsa |
|
omgangsjuke |
193 |
å |
flòtna |
|
flyta opp |
194 |
å |
flòtta seg |
|
vera fin på det |
195 |
ei |
flyssa |
|
ei filla, skinnflyssa |
196 |
ei |
flæa |
|
flekk, jordstykke, fjellskråning |
197 |
ein |
fløve |
|
lett alkoholpåvirka tilstand |
198 |
ein |
fløy |
|
tynn, rund stav brukt ved lepsebaking |
199 |
eit |
fløyte |
|
tverrstykke på steinslede |
200 |
ei |
fløytekòdla |
|
sur melk med fløyte på |
201 |
ta |
foden på nakkjen |
|
å gå (helst langt) |
202 |
ein |
fór |
|
våtlende, søkk gjennom myr |
203 |
|
forknedaleg |
|
smått |
204 |
|
forlibte |
|
forelska |
205 |
|
fòrnøen |
|
meir enn nok |
206 |
eit |
fós |
|
porøs fyllmasse (vera fósen = møyr, skral) |
207 |
ei |
fraua |
|
fråde, skum |
208 |
å |
fryna |
|
laga grimaser ved å eta t.d. sitron |
209 |
ei |
fylja |
|
årsgammal merr |
210 |
|
fyse |
|
greitt |
211 |
å |
fæla |
|
vera mørkredd |
212 |
ei |
fæma |
|
øveferd, omgangsjuke |
213 |
|
fæn (?) |
|
sump (?) |
214 |
å |
færa te |
|
laga til |
215 |
å |
fåna |
|
bleikna (fånkvide = likbleik) |
216 |
|
fåttlause |
|
håttalaus |
217 |
|
gakk / gange |
|
gå (imperativ) |
218 |
å |
galdra opp |
|
øsa opp |
219 |
å |
galdra opp |
|
øsa opp |
220 |
ein |
gallatter |
|
lentug, lystig kar |
221 |
ein |
garp |
|
hardhaus, uredd kar |
222 |
å |
garpa |
|
slåst |
223 |
eit |
gatt |
|
hol, gjerne brukt om endetarmsåpning på dyr |
224 |
ei |
gaubn |
|
mengden ein får i to tome hender haldne attåt einannan |
225 |
|
gaud ut |
hesten gaud ut |
tok ut |
226 |
|
gaukjen |
|
mønet på hus |
227 |
å |
gaula |
|
blåsa svak vind |
228 |
|
gidd / jidd |
|
liten lysning i søraust mot godt vêr |
229 |
eit |
gjegne |
|
beinveg |
230 |
ei |
gjeldskreppa |
|
gjeldku, ku som ikkje molkar |
231 |
|
gjengd |
å vera gjengd |
vera god nok til å visa seg for folk |
232 |
|
gjera kål på |
|
gjera ende på |
233 |
|
gjera tjukke øyre |
|
lata som ein ikkje høyrer |
234 |
|
gjesen |
|
frostig (om person) (eit gjese hus = vinden blæs gjennom) |
235 |
ei |
gjoda |
|
langstrekt område mellom haugar |
236 |
ein |
gjøys |
|
sturt, t.d. eit vindkast inn døra |
237 |
å |
gjøysa ner |
|
sturtregna |
238 |
ein |
gleib |
|
ertekrok |
239 |
ei |
gletta |
|
glatta (på vegen) |
240 |
å |
glåba |
|
stira, sjå etter |
241 |
|
gódlabadn |
|
gjævaste barn |
242 |
å |
góla |
|
(om vind) ula, stryka innover land |
243 |
å |
gólka |
|
brekka seg, spy |
244 |
ein |
gómp |
|
bakende |
245 |
å |
górma |
|
eta |
246 |
å |
górpa |
|
rapa |
247 |
|
gòrrlade |
|
svært lat |
248 |
å |
gòtta seg |
|
lika seg (gjerne på andre sine vegne) |
249 |
|
granne |
å vera granne på synet |
nøyaktig, fin, trykk på 1. staving |
250 |
ein |
grepa kar |
|
grei kar |
251 |
|
grése |
|
tynt |
252 |
ei |
grilla |
|
innfall |
253 |
|
grimete |
|
brokete |
254 |
å |
grófla |
|
reinska halsen |
255 |
å |
grótla |
|
grisen gryntar |
256 |
ei |
gròv |
|
holet i torvbeen etter torvskjering |
257 |
|
grueleg |
|
vondt |
258 |
|
gruggjen |
gruggjen i halsen |
rusken, grapsen (grugg = botnfall) |
259 |
å |
grusa (på) iveg |
|
driva på, bruka pengar |
260 |
|
gruv |
|
skakk, skeiv |
261 |
på |
gruvom |
|
på kne |
262 |
å |
gryla |
|
skjenna |
263 |
|
gråssjen |
|
gråleg |
264 |
|
gullnokkjen |
|
velhavande mann (brukt om Jon Asserson Dysjaland) |
265 |
ein |
gøys |
han fekk heile gøysen over seg |
uventa gufs av lukt, røyk, væske |
266 |
å |
gå åt |
gå åt av varme, gå åt i knea |
verta utsliten |
267 |
eit |
hakk |
|
sundskoren halm |
268 |
|
halastae |
|
tau, reim bak under hestahalen |
269 |
å |
halda føre |
|
tykkjast hugsa |
270 |
å |
halda i eie |
|
ha kommando over (eie = age) |
271 |
å |
halda seg |
|
klara stå imot |
272 |
|
halda tådå |
|
tia stilt (tåda = sugeklut med graut inni) |
273 |
|
halje |
|
kledning på hus av stiv halm |
274 |
ein |
hallstyring |
|
halvvaksen gut |
275 |
ein |
halt |
de va'kje lange halten |
stund |
276 |
|
halve hausta skade |
|
hadde annan føremon |
277 |
ein |
ham |
|
det ytre, skinnet |
278 |
å |
hamla opp med |
|
vera like god som |
279 |
ein |
hams |
|
kropp |
280 |
å |
hamsa seg |
|
pynta seg |
281 |
å |
hapsa |
|
hasta på |
282 |
ein |
haralabb |
|
lettvint |
283 |
eit |
hark |
|
hendesløysa, skrap |
284 |
ei |
harråda |
|
elendighet |
285 |
eit |
hattafåk |
|
hastverk |
286 |
|
haufunnen |
|
utanfor folkeskikken |
287 |
ein |
hause |
|
stykket i midten av hjulet der spilene var festa (innanfor låg børsingen) |
288 |
|
haustkjemedl |
|
kornmo |
289 |
ei |
héda |
|
ein omgang, gjerne brukt om straff |
290 |
å |
hedda |
|
gjera høgare |
291 |
eit |
hegl |
|
seig grein, brukt i børatau til å kneppa børa med |
292 |
å |
heina av |
|
turka vekk (t.d. om korn) |
293 |
|
heise |
|
vanskeleg, fælt |
294 |
å |
heksa |
heksa maten i seg |
eta fort, hiva maten inn |
295 |
ei |
héla |
|
kvitt rimlag |
296 |
|
hemsk |
|
lumsk |
297 |
|
hendesløysa |
|
heilt borti nåttå, meiningslaust |
298 |
å |
hesa |
|
pusta |
299 |
eit |
hesplatre |
|
garnvinne, vrang kvinne |
300 |
utan |
hev og stev |
|
utan meining |
301 |
|
hevd |
|
gjødsel |
302 |
ei |
hevdabretla |
|
breiing av hevd |
303 |
|
hibnaleite |
|
horisont |
304 |
å |
higra |
|
le |
305 |
ei |
hild |
|
morkaka hjå ku |
306 |
|
hipp som happ |
|
det er det same |
307 |
ein |
hit |
|
skinnpose |
308 |
ein |
hjelm |
|
åsyn, helst fråstøytande, stygt ansikt |
309 |
ei |
hòdda |
|
handtak på gryta |
310 |
ein |
hólbark |
|
hólsvolten kar |
311 |
|
hólde nok |
|
meir enn nok |
312 |
|
hóle |
hóle itte mad |
tom, hækjen |
313 |
|
hóllen |
liga hóllen |
likeglad |
314 |
å |
hòlva |
|
venda opp-ned |
315 |
ei |
hólveita |
|
steinveita |
316 |
å |
hómma |
|
rygga, bakka |
317 |
ei |
Hómmólsbod (?) |
|
knevarmar på buksa (spøtastykkje)? eller kneet? (ei bot - bøtene skulle tyda på at det er den spøtte knevarmaren det gjeld) |
318 |
|
hómsete |
|
uvel |
319 |
ein |
hònk |
|
handtak |
320 |
ein |
hoppetrøysk / -trausk |
|
padda |
321 |
ei |
hòrg |
|
mengde |
322 |
eit |
horsføl |
|
hoppeføl (mots. av hestføl) |
323 |
ei |
hòss |
|
tullete, gløymskjen person (hòssen) |
324 |
å |
hótta |
|
vinka og ropa heim (til mat) |
325 |
|
hòvdesturta |
|
sturta fram el. ned med hovudet fyrst |
326 |
å |
hóvera |
|
vøra, sjå opp til |
327 |
eit |
huldabadn |
|
einstøing, folkesky |
328 |
|
humletåt |
|
humlesurr, surr av stemmer |
329 |
eit |
hunda hus |
|
spetakkel |
330 |
|
hurren |
|
snurpen, småsint |
331 |
å |
hyba |
|
vera pysete |
332 |
eit |
hydna |
|
hjørna |
333 |
ein |
hykk |
|
innsving |
334 |
å |
hykka |
gå hykk |
gå arm i arm |
335 |
|
hykka tak i |
|
få tak i |
336 |
å |
hykkra |
|
selja i smått |
337 |
eit |
hylkje (?) |
|
(salt-)kjørel, gjerne firkanta med lok |
338 |
å |
hyppsa |
|
hoppa opp og ned, rista, hompa |
339 |
|
hyren |
sjå hyren te |
snurten |
340 |
ta |
hys |
|
fanga i lufta |
341 |
ta |
hys |
|
ta imot (t.d. ein ball ved tågehys) |
342 |
|
hytt |
|
nøye |
343 |
å |
hyvja |
|
truga |
344 |
eit |
hyvre |
|
på hestaselen (over nakken) |
345 |
å |
hægja |
|
plaga med erting |
346 |
å |
hæra |
|
halda varmen |
347 |
|
hævt |
han e'kje hæve = det er ikkje sprekt med han |
gjevt |
348 |
|
høgs å høve |
dei var høgs å høve |
brydde seg ikkje |
349 |
ein |
høkjedl (fl. hygglane) |
|
bak-kneet på øykjer, krettur - halen på øykjen skulle helst nå til hygglane |
350 |
å |
høla med |
|
smiska, snakka etter munnen |
351 |
eit |
hør |
|
dumskolt |
352 |
ein |
høy |
|
hovudputa |
353 |
ein |
høykniv |
|
tanna redskap brukt til å skjera høy or stae |
354 |
|
høylåg |
|
varmt vatn over høy, helst til nykalva ku |
355 |
ein |
høystae |
|
opplødd høy |
356 |
ein |
høyterre |
|
høytørk |
357 |
ei |
høytong |
|
ei rama med tau i endane, lagt oppå høylasset for å festa det til langkjerra |
358 |
ei |
hå |
|
andreslått av gras |
359 |
|
håbunden (?) |
|
hepta sau |
360 |
|
håg |
|
høg |
361 |
ei |
håga |
|
hakk, trinn |
362 |
|
hål |
|
glatt (hålka = glatta) |
363 |
ein |
håling |
|
glup kar |
364 |
ein |
hålk |
|
trau |
365 |
|
håsta |
håsta seint, håsta møje |
helst, heller |
366 |
eit |
håv |
sjøen sette seg opp med kvasse håv |
bråd, skavlar |
367 |
|
håvetómla |
|
omtåka |
368 |
|
idle |
|
sint |
369 |
å |
ila |
|
føla avsky for |
370 |
eit |
ilåt |
|
eitkvart til å ha noko i |
371 |
|
inkjevetta |
|
lite å rekna på, ingenting |
372 |
eit |
innsmòg |
|
gøymsle |
373 |
|
ister |
|
feitt |
374 |
|
ivast |
|
kvi seg |
375 |
|
jabnå |
de e jabnå så drege |
jamt |
376 |
|
jarkjen |
|
holromet midt under foten |
377 |
å |
jatla |
jatla med = smiska, snakka etter munnen |
samtykkja |
378 |
|
jedna |
|
kanskje |
379 |
å |
jeivla |
|
tyggja (gjerne med open munn) |
380 |
å |
jidda |
|
tvega, drya |
381 |
ei |
jókka |
|
trestokk brukt som støtte |
382 |
|
jåddnå |
|
venting |
383 |
ei |
jåla |
|
tåpeleg kvinne, overpynta dame |
384 |
ein |
kakse |
|
storkar |
385 |
på |
kalde grua |
|
byrja på ingenting |
386 |
|
kaldsnóggje |
|
kaldt, surt (om vêret) |
387 |
|
kaldølen |
la melka slå av seg kaldølen (avslegen melk) |
brukt om å varma t.d. melk |
388 |
ein |
kall |
|
skovlehjul |
389 |
å |
kappseisa |
|
kollsigla (frå engelsk: capsize) |
390 |
å |
kara |
|
greia ull til spinning |
391 |
eit |
karastykke |
|
noko særs |
392 |
|
kasen |
|
klein, sjukleg, t.d. dårleg fisk |
393 |
|
kattavask |
|
snarvask |
394 |
å |
kausa |
|
stryka forsiktig |
395 |
å |
kippa |
|
gje eit puff |
396 |
å |
kjaksa |
|
rikka og dunka, uskarp saks |
397 |
å |
kjassa |
|
masa |
398 |
|
kjege |
|
kinn |
399 |
å |
kjegla |
|
trettast |
400 |
|
kjeip |
|
tollegang på båt |
401 |
ei |
kjelva |
|
grasslette |
402 |
ein |
kjenónje |
|
midtstokk for doble dører |
403 |
ei |
kjeptausa |
|
ordgytar |
404 |
ei |
kjiba |
|
stor rygg-korg |
405 |
ei |
kjuba |
|
nype |
406 |
i |
kjømdå |
|
i nærleiken |
407 |
|
kjøregaren |
|
kyrkjegarden (kjør = stille) |
408 |
eit |
kjørehjul |
|
rundt hjul av tre med spiler |
409 |
|
kjøyse |
|
tungvint (t.d. om store, tunge klede) |
410 |
|
kjågje |
|
tungt, elte |
411 |
å |
kjågstra |
|
hosta |
412 |
å |
kladda på |
|
ta på, gjerne med skitne fingrar |
413 |
|
klagje |
|
tele, frost i jorda |
414 |
ein |
klamp |
|
to klossar på hyvre, ligg ned mot hestenakken |
415 |
ei |
klampakjerra |
|
kjerra uten fjører |
416 |
ein |
klamphoggar |
|
duglaus person |
417 |
å |
klara av |
|
tyna, gjera ende på |
418 |
eit |
klatt |
|
møa, problem |
419 |
ein |
klattar |
|
ein som ikkje får til noko |
420 |
|
kleise |
|
klissete |
421 |
ei |
klimpa |
|
kveitebolle i supa (klimpesuba) |
422 |
ein |
klodrian |
|
duglaus person |
423 |
eit |
klungevåg |
|
spindelvev |
424 |
ein |
klungfarre |
|
sjukleg, mager fisk |
425 |
ein |
klure |
|
vrien på handtak i bytta |
426 |
ei |
klysa |
|
sputteklysa, snott |
427 |
|
kløgjen |
|
utspekulert |
428 |
å |
klåra |
|
skrella kokte jordeple, ku som reinskar seg etter kalving |
429 |
ein |
klåre |
|
ei hild, morkake hjå ku |
430 |
|
knagje |
|
hardt, vanskeleg |
431 |
eit |
kned |
|
liten ting (jf. forknedaleg) |
432 |
|
knega |
|
stryka, t.d. for å få varmen i seg |
433 |
ei |
knehøna |
|
feiging, dott |
434 |
å |
kniba |
|
gje ein klem |
435 |
å |
kniba åt |
|
røyna på, klemma til, t.d. minker av med mat |
436 |
å |
knista |
|
knirka, muselyd |
437 |
å |
knovast |
|
slost med knoane, nevane |
438 |
ein |
knue |
|
knyttneve |
439 |
å |
knurpa |
|
lyden ein lagar med sand mellom tennene |
440 |
ei |
knustra |
|
ihoppressa, vase, ihopballa |
441 |
ei |
knøa |
|
deig, hønsamat |
442 |
ei |
kòdna |
|
sandkorn, mjølkorn |
443 |
ei |
kòla |
|
tranlampe |
444 |
|
koldå |
|
kjølen |
445 |
å |
kòlta |
|
velta |
446 |
å |
koma flått |
|
letta frå underlaget |
447 |
å |
koma unne vêr med |
|
få greia på |
448 |
ein |
kómmers |
|
sjau |
449 |
|
kónstrig |
|
rar, underlig |
450 |
å |
kópna / klóbna |
|
svima av, gå til av varme |
451 |
ein |
kórkje |
|
skøyta, stor båt med dekk |
452 |
å vera |
korte for håve |
|
avmålt, gje kort, avvisande svar |
453 |
ein |
kósse |
|
kukalv, ho-kalv |
454 |
ein |
kost |
|
8 bónne (korn) |
455 |
|
kòven |
kòven lukt |
innestengd, usunn lukt |
456 |
|
kram |
krame snø |
om klabbete snø i mildvêr |
457 |
|
krasjen |
|
skral, ring |
458 |
|
krasjen |
|
sjukleg |
459 |
|
kregdå |
|
meslingar |
460 |
å |
kreista |
|
klemma, kladda (t.d. med appelsin) |
461 |
ei |
kreksa |
|
ufysen (overfeit) person |
462 |
å |
krela |
|
om makk som kravlar, om folk som arbeider jamt |
463 |
å |
kreppa seg |
|
trekkja seg ihop |
464 |
|
kresen |
|
vanne, prippen |
465 |
|
krettursleg |
|
svært (forsterkande uttrykk) |
466 |
å |
kria for (?) |
|
hjelpa, tenkja på seg sjølv, arbeida ivrig for |
467 |
|
kriaue |
|
lett, livlig |
468 |
|
krittel |
|
irritasjon i halsen |
469 |
å |
króksa |
|
krøkja seg ihop (t.d. om høns) |
470 |
eit |
krótl |
|
smått, inkjevetta |
471 |
ein |
krybbebitar |
|
lyte på hest |
472 |
|
kukkelura |
|
spekulera |
473 |
|
kulsa |
|
ha kjøl i seg |
474 |
ein |
kuónje |
|
strandsnigel |
475 |
|
kura |
|
minkande måne |
476 |
|
kvade |
å vera kvade |
livlig (kvatlige) |
477 |
eit |
kve |
|
inngjerda plass der ein kan få tak i sauer |
478 |
å |
kveddja |
|
slipa |
479 |
ein |
kvededl |
|
ullteppe |
480 |
å |
kveikja |
|
å fyra opp i omnen |
481 |
eit |
kveiksle |
|
noko til å fyra opp med |
482 |
eit |
kvelfar |
|
hjulspor |
483 |
å |
kveltra |
|
velta, kantra |
484 |
ein |
kvervel |
|
etter ljåslått |
485 |
|
kvessen |
|
skarp |
486 |
å |
kvia seg |
|
ikkje ha hug til |
487 |
|
kvigbura |
|
ku halvgjeen med kalv |
488 |
ei |
kvigjord |
|
bukgjord på hesten |
489 |
å |
kvigra |
|
livna til |
490 |
å |
kvikna |
|
livna til |
491 |
å |
kyla |
|
hiva, kasta |
492 |
eit |
kyle |
|
klump |
493 |
ein |
kymling |
|
tosk, fåming |
494 |
|
kynnaue |
|
spak, tam (om dyr) |
495 |
eit |
la |
|
opplødd korn, torv |
496 |
|
labben |
|
svak, lunka (t.d. om smak) |
497 |
|
lagabrende |
|
sild, kjøt skjemt i saltlaken |
498 |
|
lagomvegen |
|
laglegaste vegen |
499 |
på |
lakk og lyne |
|
på vakt, spionera |
500 |
eit |
lann |
|
urin (frå dyr) |
501 |
|
lannbråde |
|
hallet ned mot ei å |
502 |
|
lapsen |
|
mjuk |
503 |
ei |
larja |
|
kulort, kumokka |
504 |
|
lasjen |
|
lat |
505 |
å |
lauba |
|
vera brunstig (dyr) |
506 |
eit |
le |
|
grind |
507 |
|
leagras |
|
gras-slag med mange ledar |
508 |
|
lealaus |
|
laus i ledane |
509 |
å |
lebja |
|
drikka på kattavis |
510 |
eit |
ledikk |
|
lite rom i ei kista |
511 |
ein |
legdalórk |
|
læting, lat kar |
512 |
å |
leggja låge på |
|
overdriva |
513 |
å |
leggja seg itte |
|
prøva hugsa |
514 |
å |
leggja te vinnå |
|
gjera vårarbeid på jorda |
515 |
ei |
lema |
|
sløv, lat og tiltakslaus person |
516 |
ein |
lemm |
|
låvegolv |
517 |
|
lemster |
|
stør, trøytt |
518 |
ei |
lessing |
|
det ein legg på som press |
519 |
ein |
let |
|
farge |
520 |
på |
letten |
|
rusa av alkohol, sitja uroleg (klar til å reisa) |
521 |
|
lidevetta |
|
litt, litegrann |
522 |
ein |
lime |
|
sopelime |
523 |
eit |
linne |
|
langt, spøta stykke utanpå reivane på born |
524 |
å |
liva på |
|
verna om, ta vare på, spara på |
525 |
et |
live |
|
le, vern mot vind |
526 |
ein |
lód |
|
del, part, lut |
527 |
ei |
lòdda |
|
tjukk halvsokk |
528 |
|
lóna (?) |
å la det lóna |
utsetja |
529 |
|
lònge |
lònge nå |
allerede |
530 |
å |
lónna |
|
motsett av herding (av jern) |
531 |
på |
lònnå |
|
breiddfull |
532 |
ein |
lórk |
|
lang staur, og brukt som skjellsord om lat kar |
533 |
å |
lórka |
|
liggja og dra seg |
534 |
ein |
lórtafant |
|
trave, slog |
535 |
ein |
lòve |
|
inni handa |
536 |
|
lukt |
koma lukt inn = koma rett inn |
direkte |
537 |
|
lurifaks |
|
luring |
538 |
å |
lurva |
|
dra seg |
539 |
|
lyse |
|
tran, mørk, gulaktig, tungtflytande væske av kokt lever |
540 |
|
lytt |
|
høyrest godt |
541 |
|
lægervall |
eg er i lægervall for... |
skort, mangel |
542 |
eit |
løv |
|
massivt jern med hol av ulik storleik, brukt som underlag ved utbanking av hol i jernplater (brukt av smed) |
543 |
|
løypt |
|
lite steikt el. kokt |
544 |
å |
løyva |
|
la liggja igjen |
545 |
i |
lånå |
|
i ball-leik, stå mellom to lag og prøva få fatt på ballen |
546 |
|
magel (?) |
|
hesteslakt (?) |
547 |
ei |
magga |
|
stort kvinnfolk |
548 |
|
mangletre |
|
trestykke brukt til å sletta klede, strykejern |
549 |
ein |
mantel |
|
hylla over grua |
550 |
ei |
mara |
|
fæl drøyming, noko overnaturleg som tek ein |
551 |
|
maróder |
|
trøytt, nedbroten av sjukdom |
552 |
eit |
mask |
|
småputl, langdrygt arbeid |
553 |
å |
maska |
|
arbeida trutt, men putle |
554 |
ei |
matskrea |
|
ein som er glad i mat |
555 |
|
matti |
|
måltid (kl. 10.00) |
556 |
eit |
mehe |
|
dum person |
557 |
ein |
mell |
|
mjøl, male av eige korn |
558 |
å |
mesja |
|
masa |
559 |
|
minekrut |
|
krutklumpar |
560 |
ei |
mitting |
|
stad ein heiv kjøkkenavfall, og brukt som stall-mitting (mittingmold = turr innkjørd mold blanda med lann) |
561 |
|
mjødmå (?) |
|
hofta |
562 |
ei |
mjødn (?) |
|
hofta |
563 |
|
mjåe |
|
smal |
564 |
ein |
mókker |
|
stor slegge |
565 |
ein |
mòle |
|
smule, bete (sukkermòle) |
566 |
|
mo-plett |
mo-plett åleina |
heilt |
567 |
å |
mórka |
|
halvsint mas |
568 |
ei |
mua |
|
kulort, hevdadunge |
569 |
å |
muda |
|
høna mister fjør, å vera sur |
570 |
å |
mur-eta |
|
eta jamt (mur-drikka, mur-sjå) |
571 |
ei |
mylja |
|
mat av sauaføter, potet og flatbrød |
572 |
|
mægande |
mægande seint |
svært (ei mæga = tverr, vrang person) |
573 |
|
mære |
|
midd i mjøl |
574 |
eit |
mø |
|
sundsmuldra torv |
575 |
|
møen |
|
fælen, redd (ei møa, eit møekreg) |
576 |
å |
mørja |
|
arbeida trutt |
577 |
|
måddle |
|
lummert, døyne |
578 |
å |
måga |
|
skua lorten i renna |
579 |
|
mågstehòl |
|
opning til å måka lorten gjennom |
580 |
ei |
måksterega |
|
fjosmåka, skrapa |
581 |
|
nadig |
|
påholden |
582 |
|
naglabed |
|
verk i fingertupp etter frost |
583 |
|
nasafisje |
|
få fisk med det same ein hiv snøret uti, men seinare ikkje få fleire |
584 |
|
nauden |
|
toskjen, dum |
585 |
|
nebær |
|
nedbør |
586 |
|
nibba te |
|
nå ihop, rekkja til |
587 |
|
nibbele |
|
enkelt |
588 |
|
nógga |
han va'kje nógga |
skvetten |
589 |
å |
nòkk'an av |
|
slutta av, trekkja seg |
590 |
|
nomante |
ikkje nomante |
på langt nær (på nome nær) |
591 |
|
nón |
|
mellommat |
592 |
ei |
nòs |
|
nase |
593 |
|
nylådå melk |
|
melk i tida mellom råmelk og rein melk |
594 |
på |
nyom |
|
omatt |
595 |
|
nøben |
|
lett for å verta sint |
596 |
eit |
ób |
|
opning, gap, svelg |
597 |
å |
óbba seg |
|
yppa seg |
598 |
å |
ógga seg |
|
flytja seg |
599 |
ein |
óggje |
lea'kje óggjen = var heilt stille |
tverrogge, t.d. trinn i ein stige, fiskefinne |
600 |
ei |
ógna |
|
agne på korn |
601 |
ei |
ókla |
|
ankel |
602 |
ei |
òlla |
|
bylgja på sjø, vatn |
603 |
|
òmanidom |
|
om einannan |
604 |
eit |
òmbrøyte |
|
vêrbyte, anna vêr |
605 |
ein |
óme |
|
lyd, gjenlyd, dur |
606 |
|
òmsóns |
|
uvel, utilpass |
607 |
eit |
òppsett |
|
kår |
608 |
eit |
òpptak |
|
nybrot |
609 |
|
òppårende |
|
verta lurd, overraska, forlegen, opprådd |
610 |
|
órigge (?) |
|
å vera årre (?) |
611 |
ein |
òrre |
|
ungstut |
612 |
ein |
òrvel |
|
låsen på kuklaven |
613 |
ein |
ospeskolt |
|
tomling, tosk |
614 |
eit |
pakk |
|
fantafylgje, dårleg menneske |
615 |
å |
parkja |
|
plaga (gjerna noko på park) |
616 |
å |
peisa på |
|
skunda på |
617 |
å |
peisa te |
|
slå til |
618 |
|
péla |
péla seg heim |
skunda |
619 |
te |
pers |
|
måtte gje seg |
620 |
ein |
pig |
|
spiss, fjelltopp |
621 |
ei |
pikka |
|
jordredskap |
622 |
eit |
pillement |
|
vanske |
623 |
å |
pimpa |
|
drikka alkohol |
624 |
|
pinen |
|
gjerrig, forsiktig |
625 |
ein |
pinfant |
|
påhaldande person |
626 |
ein |
pining |
|
pisete |
627 |
|
pinnfast |
|
heilt fast |
628 |
ei |
pinnhua |
|
topphuva |
629 |
å |
pòdda |
|
vera sur |
630 |
ein |
pòdl |
|
vasspytt |
631 |
å |
pólka |
|
vera fornærma |
632 |
ein |
pompespiger |
|
liten spiker med stort hovud |
633 |
å |
pótla |
|
småarbeida |
634 |
|
potteblå |
|
blåfarge laga av mig (urin) |
635 |
|
prakka |
prakka innpå |
nøya |
636 |
|
prega |
|
streka med pinne (prega jeppe = leik) |
637 |
å |
pritla |
|
pirka |
638 |
ein |
prylert |
|
stor, sterk kar |
639 |
|
påbretla |
|
dekke av teppe el.l. |
640 |
ein |
påg |
|
tjukk stokk, unggut |
641 |
|
pågroande |
|
innpåsliten |
642 |
|
påks |
|
syfilis |
643 |
å |
raba |
raba ner = skua ned |
skua |
644 |
|
rabalknute |
|
vanskeleg knute |
645 |
ein |
rabe |
|
skrot |
646 |
|
rada |
|
ring, dårleg |
647 |
|
radasygjå |
|
syfilis |
648 |
å |
radla |
|
drøsa |
649 |
eit |
radur |
|
vanskeleg dyr |
650 |
ein |
rakkar |
|
kjeltring |
651 |
|
raklig |
En raklige kar, det gjekk raklikt |
Ryddig, rask |
652 |
å |
rala med |
|
ha til rådvelde |
653 |
|
ram |
|
lur, utspekulert |
654 |
å |
ramskrika |
|
illskrika |
655 |
eit |
randatre |
|
tre som skjæringen på grua hekk i |
656 |
ei |
rapt |
|
lang fjøl |
657 |
|
rauagras |
|
småsyra |
658 |
|
raudagale |
|
svært gale |
659 |
eit |
rauk |
|
liten stabel brenntorv |
660 |
|
rausitte (?) |
|
? |
661 |
ein |
rebakjept |
|
storkjefta person |
662 |
å |
reia av |
|
skjella ut |
663 |
å |
reia te |
|
kjøra opp jorda, grapsa |
664 |
i |
reiane |
|
(hesten) står mellom skjækene |
665 |
ei |
rein |
|
åkerkant |
666 |
å |
reisa torv |
|
to torver mot einannan, ei tredje mot kant, ei oppå |
667 |
ein |
reiv |
|
ty nærast kroppen på småborn, lange avlange firkanta stykke |
668 |
ein |
rekster |
|
hav-rekster, rek-ved |
669 |
å |
rèkta |
|
låta, belja |
670 |
å |
remja |
|
skrika og bera seg, grina |
671 |
å |
renna |
|
om turr snø som vinden blæs ihop til fenner, om å renna på skeiser og ski |
672 |
eit |
rennedrev |
|
vind med snø i, snødrev |
673 |
eit |
rensle |
ta eit rensle |
ein omgang |
674 |
ei |
retla |
|
å gå gjennom noko hardt, svær oppleving, ei hending |
675 |
ein |
ripp |
|
snartur |
676 |
å |
riskjøra |
|
smuldra hevd på eng med ihopbundne ris |
677 |
å |
rita |
|
rissa, skjera inn |
678 |
ei |
ritla |
|
mindre ris (til juling) |
679 |
eit |
ród |
|
innvendig hustak (tågå er utvendig) |
680 |
ein |
rokatt |
|
kar som legg kornband |
681 |
å |
ròlsa |
|
tulla, vasa |
682 |
|
rongjå |
|
bak- eller frampart av båt |
683 |
å |
rónsa |
|
gå |
684 |
ei |
rotterumpa |
|
sag |
685 |
|
róttlitte |
|
utilrekneleg, åreforkalka, røren |
686 |
ei |
rua |
|
stabel, budda |
687 |
å |
rusa |
|
måla på slump |
688 |
|
ryggja |
|
kraftig, solid |
689 |
ei |
ræa |
|
filla på stolpe som beskjed t.d. om måltid, og om dyr i paringstida |
690 |
ei |
ræba |
|
blaut skit |
691 |
å |
røa kjelvene |
|
raka vekk bòs etter riskjøring |
692 |
eit |
rød |
|
fiskeskinn (skrell på kokte jordeple) |
693 |
ein |
rødel |
|
snakk, uråd å skilja stemmane (uro, sjau) |
694 |
|
røs |
det røs i meg = det går kaldt i meg |
skjelv |
695 |
å |
røyda |
|
verta rå (røydevêr = skodde - regnvêr) |
696 |
å |
røykja torv |
|
torv i småstakk |
697 |
|
rå ór |
|
vakna til |
698 |
ei |
råda |
|
staur o.l. til å hengja eitkvart på |
699 |
ei |
råsa |
|
vindkast |
700 |
|
sabba |
|
svært |
701 |
|
samflengt |
|
sammalt |
702 |
å |
sampa seg |
|
koma til hektene |
703 |
|
sauaflått |
|
småkryp på sauen |
704 |
ein |
saub |
|
av kinna melk får ein smør og saub |
705 |
å |
saudra |
|
syta, klaga |
706 |
|
saure |
|
slikt |
707 |
|
seimen |
|
disig |
708 |
å |
semta |
|
syta, klaga |
709 |
|
senegras |
|
stivt gras på våtlende |
710 |
å |
setna |
|
siga ihop, t.d. om opphovna bolde |
711 |
ein |
sett |
|
hamarliknande redskap, brukte sleggjå oppå denne oppå steet for å bøya jernet som låg på steet |
712 |
ei |
sibba |
|
skumma melk |
713 |
å |
sibla |
|
små-drikka, drikka seint |
714 |
å vera |
sie |
|
drikkfeldig (strie på flaskå), mykje regn |
715 |
å |
siga i skrókk |
|
siga ihop |
716 |
|
sirone |
|
grøne haustspirer i legde av korn, eller på hesja |
717 |
å |
sitja pal |
|
mursitja, sitja klar |
718 |
|
sjage |
|
slapp, dårleg |
719 |
|
sjedurte |
|
ironisk, slengja fantord |
720 |
å |
sjena |
kua sjenar for kleggen |
å renna avstad, springa med halen i vêret |
721 |
|
sjenjitte |
|
fleirfarga, skjoldete |
722 |
å |
sjóa |
|
koka |
723 |
|
sjostae |
|
fisk som daua i garnet |
724 |
|
sju utte før dag |
|
grytidleg |
725 |
å |
sjyssa |
|
jaga vekk |
726 |
å |
sjytta |
han sjytta ingenting = har var uvøren |
sjå etter |
727 |
ein |
sjøbur |
|
fælt sjøvêr |
728 |
å |
sjå syn på |
|
kunna tenkja seg |
729 |
å |
sjå te ferane |
|
sondera, tenkja på |
730 |
|
sjåssen |
|
uaktsam, kjem lett ut for skade |
731 |
til |
skamra stónne |
|
til denne tid, til nå |
732 |
å |
skanta |
|
skjera av kantstykke |
733 |
å |
skara |
|
leggja fuktig torva i omnen, så elden held til morgonen |
734 |
å |
skava |
|
skrapa (borken av treet) |
735 |
å |
skeisa |
|
jaga, seia opp |
736 |
|
skibbur |
|
for lite (åbur = for mykje) |
737 |
|
skida i stuen |
|
ha det så godt |
738 |
eit |
skildri |
|
bilete, maleri |
739 |
eit |
skillbrigje |
|
skilje, stengsle, t.d. lem, brett |
740 |
|
skitslópsen |
|
ureinsleg (ei skitslópsa = ureinsleg kvinne) |
741 |
å |
skjekkja |
|
laga grimaser |
742 |
|
skjel seg om |
|
kjem an på |
743 |
|
skjerre |
|
sky, redd |
744 |
ein |
skjæring |
|
flat jernstang med hakk, brukt til å hengja kokekar over grua |
745 |
å |
skjøvra av |
|
skrapa av |
746 |
å |
skódra |
|
puffa, støyta til |
747 |
å |
skòfla |
|
tvinta |
748 |
ei |
skòg |
|
arm som stikk ut frå kjerra |
749 |
|
skogaredde |
|
vera redd |
750 |
å |
skógra |
|
skjelva, vera kald |
751 |
ein |
skókk |
|
lem i løa, mengd med folk |
752 |
ein |
skòlt |
|
turr bakke, fjellknatt |
753 |
å |
skóma |
|
t.d. ausa fløyte av melk |
754 |
|
skóming |
|
skumring |
755 |
å |
skómpa |
|
puffa |
756 |
å |
skómpla |
|
koma borti og tøma ned |
757 |
å |
skóra |
|
byggja under, støa opp |
758 |
ein |
skótt |
|
eggeskal |
759 |
|
skóve |
|
rest av t.d. graut i gryta |
760 |
ei |
skraba |
|
skjennepreik (ei skråma) |
761 |
å |
skreppa |
|
skrøyta |
762 |
å |
skribla |
|
rabla, skriva |
763 |
å |
skrua kodn |
|
leggja opp kornet i småstakkar |
764 |
ei |
skryda |
|
taskekrabbe |
765 |
ein |
skud |
|
lågt bygg i enden på hus |
766 |
å |
skybla |
|
skufla |
767 |
å |
skygna |
|
sjå |
768 |
å vera |
skylle |
|
å slekta på |
769 |
å |
skynsa |
|
smøya |
770 |
ein |
skøyde |
|
slumpeskyttar (å vera skøyden) |
771 |
|
skåggla |
|
lause skjæker, av tau, jernstenger |
772 |
ein |
slabbedask |
|
slask, slamp, slog |
773 |
eit |
slabberas |
|
lag, samling |
774 |
ein |
slaur |
|
lausgjengar, dagdrivar |
775 |
eit |
sled |
|
jamt regn |
776 |
ei |
sleppa |
|
sprekke i fjell |
777 |
å |
slida med noge regn |
|
det regnar litt |
778 |
ei |
slinder |
|
kraftig bjelke på tvers i bygning, i høgd med opså |
779 |
å |
slodra |
|
snakka uklart (vera slodren) |
780 |
|
slofslødene |
|
tverrband i kjerrebotn |
781 |
ein |
slók |
|
tung, lat kar |
782 |
å |
slómra |
|
sova, døsa (før låg det alltid slomreteppe på divanen) |
783 |
ein |
slóndre |
heile slóndren med høy for i holet |
ein slump, heile heisan |
784 |
å |
slópsa |
|
skvetta over |
785 |
|
slópse |
|
vidt, stort |
786 |
|
slunkjen |
|
tynn, tom |
787 |
å |
sløa |
|
sladra |
788 |
|
slå lens |
|
tømast |
789 |
eit |
slåp |
|
slep (å slåpa = å dra (langt) slep) |
790 |
ei |
slåsa |
|
skrøna |
791 |
|
smalhans |
|
naud, svolt |
792 |
|
smère |
|
søtt |
793 |
|
smerre |
|
komparativ av smått (smått, smerre, smerrast) |
794 |
å |
smólka |
|
humra |
795 |
ei |
småda |
|
bygeskil i regn |
796 |
|
småhakkar |
|
småkårsmann |
797 |
|
smålau |
|
smale, sauer |
798 |
|
småskåren |
|
småleg, grisk |
799 |
|
småspunnen |
|
spe |
800 |
ei |
snar |
|
lykkja, rennesnar |
801 |
ein |
snark |
|
tynn hinne på t.d. varm melk |
802 |
|
snedden |
|
pynteleg, praktisk, stilig |
803 |
eit |
snet |
|
snitt, spesiell arbeidsmåte |
804 |
å |
snirta |
|
koma borti |
805 |
å |
snógga |
|
gå kald og halvkledd |
806 |
å |
snórkla |
|
laga sovelyd |
807 |
å |
snòtta |
|
gå ute i kjølen og driva |
808 |
ein |
snòttapave |
|
egen, vrang person, forkjølt person |
809 |
ein |
sóbbe |
|
rikmann |
810 |
|
sóggestiren |
|
stira ut i lufta utan å sjå på noko |
811 |
å |
sógla |
|
sikla |
812 |
ein |
sopeleist |
|
rotekopp |
813 |
ei |
sópt |
|
så lite at det bare kan sopast opp |
814 |
|
spanhagje |
|
hagje til å spenna ihop treverk, skjellsord |
815 |
|
spéligt |
|
farleg |
816 |
|
spilane |
|
veldig |
817 |
å |
spjelka |
|
gå naken el. lett påkledd |
818 |
|
splid |
|
erting |
819 |
|
sponsitt |
|
flekkete |
820 |
på |
sprongjet |
|
vera klar, på spranget |
821 |
å |
spudla |
spudla mat |
søla, gå til spille |
822 |
eit |
spød |
|
strikk |
823 |
ei |
spøda |
|
strikkepinne |
824 |
ein |
stakk |
|
høy- eller halmstakk |
825 |
å |
stana |
|
melk som vert sur, klumpete |
826 |
å |
staura kodn |
|
korn på staur |
827 |
eit |
ste |
|
ambolt |
828 |
|
steingalen |
|
spinngalen |
829 |
å |
steinsetja |
|
setja veite med stein |
830 |
ein |
stem |
|
demning |
831 |
å |
stemma av / på |
å stemma av lyset / å stemma av vatnet |
stenga av / skru på |
832 |
ein |
stempedl |
|
dor |
833 |
|
stoen |
goe stoen = god tid |
tid, stund |
834 |
å |
stokkja |
|
å stana (t.d. melk som syrnar og tjuknar) |
835 |
ein |
stómp |
|
brød |
836 |
|
storemaen |
|
Vårherre |
837 |
|
stranglete |
|
lang og tynn |
838 |
å |
stribla |
|
ta siste melkerest or juret, håndmolka |
839 |
ei |
strippa |
|
ilåt med handtak |
840 |
|
strunten |
|
sur, bakvend |
841 |
ei |
stryda |
|
renna, trekt |
842 |
ei |
stråga |
|
strøk (maling) |
843 |
å |
stubbast innom |
|
minka av, t.d. om kake, gulrotstykke |
844 |
ein |
stutapòse |
|
stutkalv |
845 |
ein |
styng |
|
vondt i sida, hold |
846 |
|
støren |
|
vevstolen |
847 |
å |
størkna |
|
stivna |
848 |
|
stå hell |
|
la venta |
849 |
ein |
svipp |
|
snartur |
850 |
|
svirpen |
|
lett i hamsen |
851 |
å |
svuppa |
|
surkla |
852 |
ei |
svål |
|
smal gang, utbygg |
853 |
|
sydd plank |
|
lafta |
854 |
å |
sylla |
sylla bakkane |
klargjering til linefiske |
855 |
eit |
sø |
|
vatn som jordeple el. anna har kokt i |
856 |
|
søkkjande |
det var søkkjande |
flott, glimrende |
857 |
ei |
sørkja |
|
sårvæska |
858 |
ein |
sådde |
|
stor, tung kar |
859 |
|
sådel |
|
sur melk med flatbrød i |
860 |
ei |
såta |
|
høydunge |
861 |
ein |
tamp |
|
tauende |
862 |
|
tander |
|
skøyr, bleik, ømfintleg |
863 |
|
tannar |
|
furu |
864 |
|
tanspringa |
|
springa fort (tanande sprang) |
865 |
|
tarre |
god tarre i dag |
tørk (tørr luft) |
866 |
ein |
tassin |
|
tefat (frå fransk) |
867 |
eit |
tatl |
|
folkesnakk (å tatla) |
868 |
ein |
taustabrest |
|
brest i isen på vatn |
869 |
|
te pers |
|
må gje seg |
870 |
eit |
tele |
|
golv |
871 |
å |
telgja |
|
hogga til eit emne |
872 |
ei |
tenning |
|
lødd steinkant, torvkant |
873 |
ein |
terre |
|
turk, turr, varm vind |
874 |
ei |
tesa |
|
tøfla |
875 |
|
tiaue |
|
i godt hold, velskapt, trivsleg |
876 |
ein |
tjelm |
|
tak over kornstakk |
877 |
eit |
tjo |
|
bakre kant på ljåen |
878 |
ein |
tjor |
|
stut |
879 |
å |
tjora |
|
binda |
880 |
eit |
tju |
|
20 trævar (480 bónne) (korn) |
881 |
å |
tjåka |
|
masa |
882 |
på |
tjånå |
|
bar, ufrosen mark |
883 |
ei |
tó |
|
avsats |
884 |
ei |
tógga |
|
munnfull |
885 |
ei |
tòkn |
|
fiskegjelle |
886 |
|
tómlen |
|
svimmel |
887 |
ein |
tómling |
|
tosk |
888 |
ein |
torvbenk |
|
torvstykke mot vatnet |
889 |
|
torvljå / torvkniv |
|
redskap til torvskjering (90º vinkel) |
890 |
ei |
torvspada |
|
flat spade til torvskjering |
891 |
eit |
tòt |
|
surr av stemmer |
892 |
å |
totta |
|
patta |
893 |
i |
tòttane |
|
ryka ihop og slåst |
894 |
eit |
trale |
|
stokk eller liknande som ein kunne hengja klede over |
895 |
å |
transla |
|
fara bygda rundt |
896 |
ein |
trant |
|
tryne, kjeft |
897 |
å |
trapsa / tripsa |
|
piska (om klede som heng ute i vind) |
898 |
ein |
trask |
|
trave, utspekulert kar |
899 |
|
trast |
|
straks |
900 |
å |
trega |
|
angra |
901 |
ein |
tregòngje |
|
sko med trebotn, tresko |
902 |
|
treisk |
|
klok, lur |
903 |
|
treneva |
|
lite flink med nevane |
904 |
ei |
tró |
|
matrenne for dyr |
905 |
|
tròte |
|
hardt jur på nykalva ku (pga. dårleg sirkulasjon av lymfe) |
906 |
|
truten |
|
opphovna |
907 |
|
trydlingjå |
koma i trydlingjå = blanda ihop, koma i tvil om |
tvil |
908 |
å vera |
tryllte |
|
ivrig etter |
909 |
å |
tryta |
|
smårauta |
910 |
ein |
træve |
|
24 bónne (korn) |
911 |
å |
tråa |
|
halda opp å regna |
912 |
ei |
tråskål |
|
terskel |
913 |
eit |
tråver |
|
lenge uendra vêr |
914 |
å |
turva (tar, turte, turt) |
du tar 'kje koma |
trengja (du treng ikkje koma) |
915 |
ei |
tvåra |
|
trepinne med anger |
916 |
ei |
tya (?) |
tyå i folk |
to, stoff |
917 |
|
tykkja skittleg |
|
verta fornærma |
918 |
|
tylten |
|
ustø |
919 |
ei |
tåda |
|
innpakka, tòggen mat til ungar |
920 |
ei |
tåga |
|
taket oppå hus |
921 |
å |
tåkna |
|
sjå svevnaug ut, sitja lenge oppe om kvelden |
922 |
|
ubur |
|
slamp, uting |
923 |
å |
udla opp |
|
øsa opp |
924 |
|
uforvarande |
|
uventa |
925 |
|
ugotlig |
|
ufysen |
926 |
|
uhæma |
|
utøy, styggedom |
927 |
|
ukjuren |
|
rå, stygg (om person) |
928 |
|
ukunaleg |
|
gyseleg, voldsomt |
929 |
|
uliande |
|
trøttande, irriterande |
930 |
ei |
ulvasmedla |
|
handskralle brukt til å skræma ulven med |
931 |
ein |
umagje |
|
gutunge |
932 |
koma |
undervær med (ónnevær?) |
|
få greia på |
933 |
|
unæming |
|
ulærd |
934 |
|
ussale |
|
ring, dårleg |
935 |
|
utangje |
|
ulydig, trave |
936 |
|
utide |
|
tid utanom det vanlige |
937 |
|
utidig |
|
ekkel |
938 |
eit |
uting (?) |
|
trave, slamp |
939 |
|
utom seg |
slå utom = slå frampå |
frampå |
940 |
|
utregjen |
|
utrangla, trøytt |
941 |
i |
uttå |
|
i grålysninga |
942 |
eit |
utysje |
|
stygt, uhyggeleg vesen |
943 |
å |
vabba |
|
gå (gjerne tungt, t.d. i myr) |
944 |
å |
vadna |
å vadna han = vera i slekt med han |
stå nær som slektning |
945 |
|
valen |
|
kald, ufølsom |
946 |
|
vanmælt |
|
forkjølt og nasal i stemmen |
947 |
|
vannari |
|
skitt i |
948 |
|
vanne |
|
kresen |
949 |
|
vara om |
|
kan vera det same, vannari |
950 |
eit |
varp |
|
godt kast, fangst |
951 |
å |
varra |
|
gå og rekkja, driva att og fram |
952 |
eit |
vas |
|
sludder, vås (å vasa = å rolsa) |
953 |
|
vassedl |
|
vass-sele, åk te bera vatn i |
954 |
ein |
vaudl |
|
snøslaps |
955 |
å |
vea |
|
ikkje få noko gjort (ei vea = person som ikkje får noko gjort) |
956 |
|
vedrungje |
|
årsgamal kalv, unamn på mann |
957 |
å |
veifta |
|
veipta, vifta |
958 |
|
vela |
|
laga, stella til, gjera reint |
959 |
eit |
velde |
vesalmerr slite mykje velde |
(gards-) redskap |
960 |
|
vendsla |
|
gjera om i pengar |
961 |
|
venna seg |
|
gifta seg |
962 |
|
verkalle |
han gjorde det så verkalle (trykk på verk) |
grundig (og vel så det) |
963 |
|
verta føre |
|
koma ut for |
964 |
|
vesaldråpe |
|
dråpen under nasen |
965 |
|
vesalmerr |
|
skralt dyr |
966 |
|
vesen |
|
skral, ikkje sterk |
967 |
|
vesse |
|
usalt, lite salta |
968 |
ein |
vevar |
|
lyte på hest |
969 |
på |
vidåttå |
|
på avvegar, på viddene |
970 |
|
vindskeiv |
|
vridd |
971 |
å |
vingla |
|
sjangla, vera ustø, rista ein person |
972 |
|
vinna |
|
vårvinna, onn |
973 |
|
viresen |
|
framfusen |
974 |
|
vissvas |
|
rot, floke |
975 |
|
vitrast |
|
verta rolegare |
976 |
|
vittlaust |
|
spinngale, tankelaust |
977 |
|
vondla (?) |
laga vånedl = laga høydott, vondla med maten |
ikkje få noko gjort |
978 |
ein |
vongse |
|
plogspiss |
979 |
|
vór |
|
rund haug (Leavoren) |
980 |
|
vore |
gulvore = gulaktig |
aktig |
981 |
|
vóre |
det va vóre då |
ei anna sak då, ei råd då |
982 |
|
vorså |
|
slik som |
983 |
|
vørta |
ei vørta kona = gjæv kone |
gjæv |
984 |
ein |
våg |
|
lang, tjukk staur |
985 |
|
vårhesa |
|
sprukne sår på nevane |
986 |
|
yderle |
|
bitteliten |
987 |
|
øvegidde |
|
forskrekka |
988 |
|
øvegóen |
|
forundra |
989 |
|
øvesleppte |
|
langt, uflidd hår |
990 |
|
øye ver |
|
regnvêr |
991 |
|
åbur |
|
for mykje (skibbur = for lite) |
992 |
|
ådveltes |
|
kvelva, leggja flat |
993 |
|
åfengje |
|
møesamt |
994 |
|
ågra på |
|
skunda på |
995 |
|
ågrigge |
|
ivrig, tidleg på |
996 |
|
ågå |
|
vera svært nærgåande, gå i vegen (g.norsk: àganga (f), àgangr (m) = påtrengjande person) |
997 |
|
åhendt |
|
sjeldan |
998 |
vera |
ålbrysta |
|
gå god for, ansvarleg for |
999 |
|
åleite |
|
trøyttande, møesamt (g.norsk: àleitinn = nærgåande, eglesam) |
1000 |
|
ålstra |
|
elta, vera trøttande |
1001 |
|
åretta |
|
kila (om ei øks) |
1002 |
|
åt |
å leggja seg åt |
kranglete, t.d. om stut som stongar, klemmer sund, gå på folk |
1003 |
|
åventå |
gå i åventå |
utolmodig venting |